13.11.2010

Grafill Illustrasjon intervjuer Trond Bredesen

Litt om Trond:



Trond Bredesen, født 1956, og er opprinnelig fra Drammen. Jobbet som illustratør siden 1983 og hos jobbfellesskapet Illustratørene siden 1988 og flyttet til Oslo i 1989. 
Gift og har to voksne gutter.


www.illustratorene.no





Bilde av verksted og Illustratørene 2010: Ingvild Olsen Ashurst, Trond, Hilde Hodnefjeld, Trude Tjensvold og Elisabeth Moseng. Bak: Harald Kolstad og Lars Tothammer.
Noen kunder:
Aschehoug, Gyldendal, Mangschou, Samlaget, Freia, Designhouse, Brandhouse, Bates, Try, DDBO, Scandinavian Design Group


Prosjekter som du er spesielt stolt av og som representerer deg?
Melkekartongene for Tine i 1992 og serien Kunstdetektivene har hatt stor betydning. Oppdraget med melkekartongene fikk jeg av Christensen/Lund (som i dag er to firmaer, Designhouse og Brandhouse). De jobber nesten utelukkende med pakninger og ”branding” og i etterkant av melkekartongene laget jeg også illustrasjoner til yoghurtbegre, ost- og skinkepakninger og øl- og brusetiketter. Et tyvetalls produkter i matvarehyllene hadde mine illustrasjoner. Det var godt betalte jobber og ikke minst ga det mye presseomtale og pris i Gullblyanten. Jeg blir fortsatt forbundet med melkekartongene, selv om det er 18 år siden.
Kunstdetektivene er gjennomillustrerte bøker for barn og ungdom. De er skrevet av Bjørn Sortland og utgitt på Aschehoug. Serien teller nå 11 bøker og den siste, Stavangermysteriet, kom ut i oktober 2010. Krevende, men morsomt å jobbe med Bjørn som er genuint opptatt av vårt fag, plukker selv ut illustratører til bøkene sine og samarbeider kun med de beste. Lars Elling, Fam Ekman, Hilde Kramer, Øyvind Torseter og Marvin Halleraker for å nevne noen, så jeg er i godt selskap.

Jeg vil også nevne profilillustrasjon, menyer og plakater for den landsdekkende pizzakjeden Dolly Dimple. Reklamebyrået var DDBO. Jeg kom tidlig inn i redesign-prosessen og skapte selve Dolly Dimple(som faktisk har eksistert) og hennes sirkus/freak-univers i nostalgisk 30-talls stil. 

De tre nevnte oppdragene er på mange måter drømmejobber. Jeg var med helt fra starten, fikk bestemme uttrykket i samarbeid med designer, forfatter og AD og alle jobbene gir god oppmerksomhet. Det skal en ikke kimse av.





Hvilke type illustratør er du?
Jeg kan vel kalle meg en klassisk illustratør som trives med å jobbe på bestilling og med flere stilarter og uttrykk. Det er sjelden jeg gjør to jobber etter hverandre i samme teknikk og uttrykk.

Hva er ditt spesialområde innen illustrasjon?
Da jeg startet var det mest reklame og pakninger. Nå jobber jeg stadig mer med bokillustrasjon, også skolebøker. Var med på tre utgaver av Samlagets storsatsing ”God i ord”, og jeg holder på med en tredje bolk med religionshistorieillustrasjoner for Høyskoleforlaget. Honorarene er lave, men jeg får ofte ti-tyve illustrasjoner i slengen, og siden jeg står fritt mht. uttrykk kan det være ganske gøy. Når det gjelder økonomi og skolebøker, så er det viktig at kunden vet og får hva de betaler for. Helsider og kvartsider, farger og sort/hvitt tar like lang tid. Det er motivet og detaljene som avgjør hva en illustrasjon skal koste. Her må en forhandle ved hvert oppdrag.

Hva brenner du for?
Jeg synes det er viktig å støtte opp om Grafill, som har betydd og betyr mye for faget. Det er viktig å delta på utstillinger og konkurranser. Både for faget og for en selv. Og så har jeg, utfra egen erfaring, stor tro på at det er smart å jobbe sammen med noen. Det er et større press for å gå på jobben, en får faglig input og korrektur, en kan markedsføre seg sammen og gjøre større jobber i fellesskap.

Illustratørene
har vært essensielt for meg. Det var en sterk gjeng Niels Hartmann og Kristin Stephansen-Smith trommet sammen i 1988. Harald Nordberg, Sarah Rosenbaum, M. M. Malvin, Janniche Engelsen, Kjell Midthun og jeg. Og så kom Stein Løken, Helge Stiland, Elisabeth Moseng, Trude Tjensvold, Marit Jørgensen, Chris Sharp, Anne Kristin Hagesæther, Inger Lise Belsvik, Liv Andrea Mosdøl, Justyna Nyka, Berit Krüger-Johnsen, Anne Kari Ødegaard, Caroline Glicksman pluss designfirmaene Heidi Aspli, Ashley Booth og Zoot som leide av oss og illustratører som var innom for kortere perioder. Fantastisk!

Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?
Har tegnet så lenge jeg kan huske. På skolen tegnet jeg karikaturer av lærerne og fulgte vel ikke så godt med i kjedelige timer. Det måtte bli et yrke hvor jeg kunne forme noe, arkitekt, gullsmed, gartner eller konditor!

UTDANNELSE

Fortell om din bakgrunn (skole/hvor har du jobbet og med hva?)
1-årig tegnelinje på Formingslærerskolen på Notodden (som det het den gang).
Hovedfag i Visuell Kommunikasjon ved Fachhochschule Münster, Tyskland. Har aldri hatt lønningspose bortsett fra sommerjobber. I feriene malte jeg kulisser for fotograf Arild Sønstrød i Drammen og var med som kunstner/klovn når han holdt foredrag på seminarer. Jeg solgte også en del grafikk som jeg laget på skolen. Etter skolen begynte jeg som illustratør med en gang.



Forventninger og fremtidsdrømmer fra studietiden?
Utdanningen var mer kunstnerisk, og jeg hadde vel sett for meg at jeg kom til å jobbe litt friere og med mer ren billedkunst. Men jeg har overlevd som illustratør i 27 år, har bra med oppdrag og har ikke vært nødt til å ta andre jobber på si, så jeg synes absolutt at drømmene har gått i oppfyllelse.





Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på? 
Prøvde å løsrive meg fra min nøyaktige, klassiske tegnestil. Tegnet med grove redskaper, pinner og børster osv.

Hvordan var det å komme fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?
Jeg var kjempeheldig. Hadde kamerater i reklamebyrået Andersen og Holter i Drammen  og lånte gratis arbeidsplass i flere år mot at jeg jobbet litt billigere for dem. De første oppdragene var sprittusj-skisser og etter noen måneder en plakat for Den Norske Opera, som var en av byråets kunder. Fikk etter hvert oppdrag for Oslobyråer, og virkelig moro ble det da jeg begynte hos Illustratørene i 1988. Fikk ellers mange fine jobber i Drammen siden det bare var to illustratører i byen. Bl. a. malte jeg butikkskilt, kulisser og dekorerte restauranter og kaféer, noe jeg gjerne skulle gjort mer av. Gøy å male stort.

INSPIRASJON

Jeg liker ikke ordet inspirasjon som kilde til arbeidslyst. Det høres ut som noe en sitter og venter på og som faller ned fra himmelen en vakker dag hvis du er heldig. Nei, det handler om å gå på jobben. Noen dager er en mer effektiv og dyktig enn andre dager. En må være skjerpet.

Ellers kan alt jeg ser rundt meg bidra til en idé og et bilde. Et bilde i avisa, løv på bakken, en dramatisk himmel, hva som helst. Jeg er nostalgisk, både når det gjelder illustrasjon og musikk. Og da mener jeg ikke 70- og 80-tallet, men 1900-45. En formmessig sterk periode hvor både billedkunstnere, designere, arkitekter og musikere laget suverene ting som fremstår som like sterke i dag.

Av hvem? Gamle og store helter fra før?
All stor kunst til alle tider. Hulemalerier og helleristninger er knalltøft, kirkekunst fra middelalderen, helgenbilder og statuer, hinsides! Impresjonistene, Munch, Schiele, Kokoschka og gruppen fra utstillingen ”Die Entartete Kunst”. Svært viktig er også Andy Warhol. Se bare på hvordan vi jobber i photoshop. Bakgrunn og strukturer i bunnen og flere lag med streker oppå, akkurat som et silketrykk.

Jeg prøver å følge med på illustrasjonsscenen, i Norge og ikke minst Frankrike. Og Wolf Erlbruch som alle kopierer eller lar seg inspirere av. Jeg har også laget min Erlbruch-pastisj.

Vi har en rik flora av dyktige norske illustratører, Finn Graff som sjefstegner sammen med hele gjengen av de gode, prisvinnende folka. Jeg ser mye på Marvin Halleraker for tida. Vakre, forseggjorte Photoshop-illustrasjoner som samtidig har en skisseaktig friskhet i behold. Jeg vet hvordan han jobber, men skjønner likevel ikke hvordan han får det til. Og jeg abonnerer på Dagsavisen, så jeg gleder meg over Siri Dokkens tegninger i postkassa hver morgen. Og mine eks- og nåværende kolleger hos Illustratørene betyr mye.

Noen tanker om ”morgendagens illustrasjon”?
Mange er redd for at internett, web, lesebrett, digibøker osv. skal redusere behovet for illustrasjon, men det er etter min mening ingenting som tyder det, kun motene skifter. Vi har vært gjennom en periode med mye foto bl.a. i reklame, men nå er illustrasjon, animasjon og ikke minst  blyanttegning i vinden. Det hele er en runddans, akkurat som klesmoten.

ARBEIDSMETODER 

Hvordan jobber du med et oppdrag?
Jeg begynner å tegne så fort jeg har fått manus og briefing, for å få tak på tekst og motiver. Så kan jeg legge det bort en stund. Og jeg tegner skisser, alltid og ofte for mange. Alle ideer må ned på papiret, og jeg må passe på å ikke sende kunden for mange å velge mellom. Ofte er det den første ideen som er den beste.

Da mener jeg ikke at det feil med nitide detaljer, men hvis en illustrasjon er overarbeidet er den tegnet i hjel. ”Du må lære å stoppe, Herr Bredesen!” sa professoren min på skolen. ”-tegningen var bedre i går”. Et viktig poeng!



Jeg er svært grundig, og siden jeg er glad i å tegne og pirke med blyant, kjemper jeg hele tiden for å komme ut av nettopp det for bl.a. ikke å bli sidrompa. Min klassiske tegneutdannelse fører til at jeg er altfor opptatt av at alt skal se riktig ut. Alt kan ikke bli like spennende, men jeg prøver å aldri levere en dårlig illustrasjon. For eksempel lever bøker videre og blir sett i årevis framover. En dårlig bok blir du ikke kvitt.

Hvordan organiserer du tiden din?
”Kontorarbeid” om morgenen og sitter ellers klistret til stolen til fem-seks. Jobber selvfølgelig helger og kvelder også når jeg må. Altså helt vanlig, eller?

Hvordan jobber du med research?
Varierer med oppdragene. Det meste finner en jo på nettet i dag, mens for enkelte jobber må en ut i felten. Bl.a. er det et poeng i Kunstdetektivene at enten forfatteren eller jeg har vært på ”åstedet”. Små detaljer og observasjoner er viktig for troverdigheten i historien. For å få den siste, Stavangermysteriet, til å henge på greip fikk Bjørn ordnet et opphold for oss på en oljeplattform siden mye av handlingen foregår på en nedlagt Ekofisk plattform.

Jobber du med skisser? Eksperimenterer du med teknikk?
Hele tiden. Det har blitt vel mye Photoshop i det siste, men på skisse/strekstadiet prøver jeg å bruke forskjellig tegne- og maleverktøy. Photoshop gir jo også stort rom for variasjon, for all del, blir aldri utlært.

PROSJEKTER

Dine tanker om ”det ”ideelle prosjekt” eller oppdrag?
Det ideelle oppdrag eller prosjekt er det jeg trives med å utføre og det jeg lykkes med – ganske enkelt. En tenker gjerne på jobber med god tid til å eksperimentere og økonomisk ramme som gjør det mulig å holde på litt. Men samtidig kan spreke ting oppstå når tidsfristen er kort og rammene trange også. 


Situasjoner hvor en tvinger seg selv til å jobbe fort og spontant. Det viktige er at jeg ”føler noe for"/har en tilknytning til jobben. For eksempel kan en festinvitasjon til en venn (eller meg selv) eller egenreklame i form av for eksempel julekort bli fint. Det er ubetalte jobber, men du ”gjør hva du vil” som det heter og nærheten og det personlige i det kan ofte gi tøffe resultater.






Jeg har selv hatt suksess – bl.a. med flere Visuelt-priser – med mine julekort. Jeg lager humoristiske nisseselvportretter som jeg trykker selv med stempler som jeg bestiller hos Stempelleverandøren i Oslo. Kunder, kolleger og venner får da en signert original (kalles blokktrykk) som julehilsen.

EGNE TANKER

Noe du vil si  -  eller fortelle om det å være illustratør?
(Egen filosofi om å være illustratør, realiteter, tanker og idéer.)
Jeg sier som Wolf Erlbruch: ”Follow your song!” Altså gjør det som ligger for deg og som du er god til. Selv om reklameillustratører ofte må imitere stilarter, er det bra å utvikle noe som er din greie. Vi synes alltid at det andre gjør er best, det må en prøve å legge til side. Jeg snakker av erfaring. Jeg lager sjelden to jobber etter hverandre i samme stil. Jeg plukker litt herfra og derfra og lar meg inspirere av alt og alle, men resultatet blir forhåpentligvis likevel noe som er mitt.

Ellers er det viktig å levere bra jobber selvfølgelig. Hvis ikke kundene er fornøyd kommer de ikke tilbake. Hvert oppdrag er viktig. Det er bedre å jobbe en natt eller helg ekstra enn å levere noe som er halvveis. Ikke sitt og vent på jobber, men kontakt de du vil jobbe for, evt. lag egne prosjekter, tenk serier, det er suverent! Og som nevnt til det kjedsommelige: Det handler om å bli lagt merke til og husket. Og når det gjelder deltagelse i fagmiljøet må jeg ta med at bransjen er full av utrolig generøse og hyggelige kolleger. Ære være alle sammen! Hvis jeg gratulerer Svein Nyhus med en pris f.eks., switcher han straks over til å skryte av meg, og så går han hjem og legger ut et bilde av den siste boka jeg eller en annen kollega har laget på facebook. Ikke mange fagmiljøer som har det sånn!

Og til slutt: Opprett flere konti i banken. Ikke bland firma- og privatkonto og ikke bruk skattepengene til annet enn skatt. Jeg høres kanskje ut som en gammel gubbe, men mange freelancere har store gjelds- og skatteproblemer pga. økonomisk rot. Og det dreper arbeidslysten fullstendig, så derfor!


www.illustratorene.no

Grafill Illustrasjon takker Trond for flott intervju!

3 kommentarer:

  1. Fin artikkel om en illustratør jeg alltid har beundret!

    SvarSlett
  2. veldig bra og interesang artikkel!

    SvarSlett