Line Halsnes, født 1981. Bor i Oslo og har vært en del av arbeidsfellesskapet Kobolt siden 2008.
koboltdesign.no
Noen kunder:
Kundene er i hovedsak forlag og magasiner; Cappelen Damm, Gyldendal, Omnipax, Samlaget, Gemini, Forskningspolitikk, Militær Historie, etc.
Jeg er en illustratør som liker å leke Gud. Konstruere absurde oppfinnelser og universer som er fremstilt på en slik måte at det nesten kunne ha vært sant. Hvis jeg fikk velge.
Ellers er jeg nok en ganske klassisk illustratør som tegner flinke og riktige blyanttegninger. Jeg er ikke så eksperimentell i uttrykket, og har ikke et repertoar av stilarter å hente fra, men jeg jobber med å finne ulike måter å bruke og kombinere blyant på.
Hva har blitt ditt spesialområde innen illustrasjon?
Jeg føler meg veldig hjemme når jeg jobber med illustrasjoner innen det militære, anatomi eller forskning. Det er noe med blandingen av full kontroll og fantasi som passer med måten jeg liker å jobbe på.
Til venstre er en magasinillustrasjon til forskningsmagasinet Gemini, en artikkel om grunnstoffer. Til høyre en slagscene fra Verdun 1916, kunde: Militær Historie.
Hvorfor har det blitt slik? (Noen historier?)
Jeg har en far som er overingeniør i forsvaret. Som barn var jeg veldig opptatt av hans oppfinnelser. Jeg ble ofte innviet i prosjekter som var hemmelige, og jeg måtte love å ikke fortelle noe til de i klassen. De berørte nok ikke rikets sikkerhet, men det var nok til at jeg satt i friminuttene for å prøve å finne løsninger på problemet. Det kunne være hvordan noe skulle festes til noe annet, eller hva slags materialer man skulle gå for. Jeg trodde alltid at man ville komme langt med tre, metall og skruer. Skulle ønske jeg hadde tatt vare på disse tegningene.
Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?
Hvis man leser minnebøkene til klassekameratene mine fra barneskolen, under rubrikken ”Hva vil du bli når du blir stor?”, står det: Fotballproff, dataproff og kunstner. Heldigvis endret ambisjonene seg etter hvert, selv om hverdagen som illustratør er ikke så ulik disse tre tingene. Man må være i god fysisk form hvis kroppen skal tåle å være stille hele dagen.
Det er først etter jeg kom ut i arbeidslivet at jeg virkelig har forstått hva det vil si å være illustratør, hvor fantastisk og frustrerende det er. Det er noe med alle mulighetene man har som illustratør. All friheten og alt ansvaret. Man kan gjøre alt man drømmer om.
UTDANNELSE:
Fortell om din bakgrunn (skole/hvor har du jobbet og med hva?)
Jeg har en BA(hons) i Graphic Design/Illustration fra Norwich School of Art and Design. Før dette gikk jeg ett år på MI (nå heter det NKF) , folkehøyskole på Verdal, og førstegangstjeneste på Setermoen Garnison. Jeg har vernedyktighetsmedaljen og skarpskyttermerket i bronse.
Husker du dine drømmer fra studietiden?
Jeg drømte om å lage fantastiske og litt mørke billedbøker som bobler av oppfinnelser og smarte påfunn, slik som Dave Mckean og Shaun tan. Jeg tenkte veldig lite på hvordan tilværelsen som freelance ville være, jeg var mest opptatt av der og da. I ettertid tenker jeg at jeg burte ha benyttet meg av flere muligheter mens jeg bodde i England, prøvd å få et større kontaktnettverk i London f.eks, eller gått mer i retning av animasjon. Ikke for seint ennå.
Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på?
Jeg har alltid hatt sans for blyanten, for den er så anvendelig å bruke og lett å ha med seg. Lenge eksperimenterte jeg med maling og teksturer, men blyanten har alltid ligget i bakgrunnen. Det er noe fysisk, møkkete og fint med den, og så hører den på meg på en måte. I tre måneder var jeg utvekslingsstudent i Lisboa, og der jobber jeg utelukkende med grafikk, noe som hører innunder blyantfamilien. En herlig tid.
Hvordan var det å komme ut fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?
Det var vanskelig. Jeg skjønte fort at jeg måtte tilpasse meg for å få jobber, siden jeg hadde en litt rar og dyster stil. Typiske tilbakemeldinger fra kunder var; stilig, men det passer ikke helt inn hos oss. Må det være så mørkt? Jeg har jobbet mye med å få til et friskere og mer salgbart uttrykk, uten å miste det som var typisk meg. Jeg måtte lenge ha en annen jobb ved siden av.
Hva eller hvem inspirerer deg i dag?
Jeg blir inspirert av helt vanlige ting. Bøker jeg leser, store oppfinnere, dyktige tegnere som Simon Bisley. Ting jeg synes er rart, eller burde være på en annen måte. Det er nok særlig bøker jeg blir inspirert av, forfattere som evner å blande ytterpunkter, og som får det til å balansere. Som kan sammenflette et mylder av små historier, men som likevel klarer å ha en tydelig rød trå. Forfatter John Aivide Lindquist; svært makaber men følsom og var. Jostein Gårder er et forbilde. Han skriver på den måten jeg ønsker å illustrere.
Noen tanker om ”morgendagens illustrasjon”?
Vi har spennende tider i møte. Jeg er helt sikker på at det blir større behov for illustrasjoner i fremtiden, og jeg gleder meg til å være med å oppdage/utvikle stadig nye plattformer og bruksområder. Også håper jeg at vi slutter å kalle oss illustratører, og finner på en annen tittel. Instruktør i hva da? blir jeg stadig spurt om.
ARBEIDSMETODER:
I enkelte oppdrag bruker jeg svært mye tid på research, særlig hvis jeg skal illustrere en slagscene eller noe historisk, noe som må være riktig. Da må jeg bruke mange fotoreferanser. Jeg skisser en del, men har jeg funnet en idè som funker, jobber jeg med den. Jeg prøver å unngå å gi kunden mer en ett forslag om gangen, for da ender jeg alltid opp med å lage en mellomting av disse.
Det går mye i photoshop, og det er bra tidsmessig. Jeg elsker det at jeg kan bruke ting om igjen, at den hunden nederst i venstre hjørne, som kunden ikke ville ha, den kan jeg bruke til noe annet. Kanskje til og med flere ganger. Giclèetrykk har jeg solgt litt av. Det er en genial idè hvis man kan lage noe raskt, og selge det dyrt til mange. Det er slike ting de lærer på BI.
Fortell om prosjekter du har jobbet med som du føler reprensenterer deg.
”Blücher synker” er en faktaløve fra Cappelen Damm, skrevet av Axel Hellstenius. Slike jobber er en drøm å holde på med, men krever mye research.
”Stakkars lille hjerte” er en egenforfattet billedbok som kommer ut på Cappelen Damm til våren. Dette er et prosjekt som jeg har jobbet med lenge og som betyr mye for meg. Første bok der jeg står for både tekst, illustrasjoner og design.
Noe du vil si - eller fortelle om det å være illustratør?
