Grafill Illustrasjon intervjuer:

Grafill illustrasjon intervjuer Line Halsnes

2011-06-22T06:01:00.000-07:00

Line Halsnes, født 1981. Bor i Oslo og har vært en del av arbeidsfellesskapet Kobolt siden 2008.

koboltdesign.no

Noen kunder:

Kundene er i hovedsak forlag og magasiner; Cappelen Damm, Gyldendal, Omnipax, Samlaget, Gemini, Forskningspolitikk, Militær Historie, etc.

Hvilke type illustratør er du?

Jeg er en illustratør som liker å leke Gud. Konstruere absurde oppfinnelser og universer som er fremstilt på en slik måte at det nesten kunne ha vært sant. Hvis jeg fikk velge.

Ellers er jeg nok en ganske klassisk illustratør som tegner flinke og riktige blyanttegninger. Jeg er ikke så eksperimentell i uttrykket, og har ikke et repertoar av stilarter å hente fra, men jeg jobber med å finne ulike måter å bruke og kombinere blyant på.

Hva har blitt ditt spesialområde innen illustrasjon?

Jeg føler meg veldig hjemme når jeg jobber med illustrasjoner innen det militære, anatomi eller forskning. Det er noe med blandingen av full kontroll og fantasi som passer med måten jeg liker å jobbe på.

Til venstre er en magasinillustrasjon til forskningsmagasinet Gemini, en artikkel om grunnstoffer. Til høyre en slagscene fra Verdun 1916, kunde: Militær Historie.

Hvorfor har det blitt slik? (Noen historier?)

Jeg har en far som er overingeniør i forsvaret. Som barn var jeg veldig opptatt av hans oppfinnelser. Jeg ble ofte innviet i prosjekter som var hemmelige, og jeg måtte love å ikke fortelle noe til de i klassen. De berørte nok ikke rikets sikkerhet, men det var nok til at jeg satt i friminuttene for å prøve å finne løsninger på problemet. Det kunne være hvordan noe skulle festes til noe annet, eller hva slags materialer man skulle gå for. Jeg trodde alltid at man ville komme langt med tre, metall og skruer. Skulle ønske jeg hadde tatt vare på disse tegningene.

Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?

Hvis man leser minnebøkene til klassekameratene mine fra barneskolen, under rubrikken ”Hva vil du bli når du blir stor?”, står det: Fotballproff, dataproff og kunstner. Heldigvis endret ambisjonene seg etter hvert, selv om hverdagen som illustratør er ikke så ulik disse tre tingene. Man må være i god fysisk form hvis kroppen skal tåle å være stille hele dagen.

Det er først etter jeg kom ut i arbeidslivet at jeg virkelig har forstått hva det vil si å være illustratør, hvor fantastisk og frustrerende det er. Det er noe med alle mulighetene man har som illustratør. All friheten og alt ansvaret. Man kan gjøre alt man drømmer om.

UTDANNELSE:

Fortell om din bakgrunn (skole/hvor har du jobbet og med hva?)

Jeg har en BA(hons) i Graphic Design/Illustration fra Norwich School of Art and Design. Før dette gikk jeg ett år på MI (nå heter det NKF) , folkehøyskole på Verdal, og førstegangstjeneste på Setermoen Garnison. Jeg har vernedyktighetsmedaljen og skarpskyttermerket i bronse.

Husker du dine drømmer fra studietiden?

Jeg drømte om å lage fantastiske og litt mørke billedbøker som bobler av oppfinnelser og smarte påfunn, slik som Dave Mckean og Shaun tan. Jeg tenkte veldig lite på hvordan tilværelsen som freelance ville være, jeg var mest opptatt av der og da. I ettertid tenker jeg at jeg burte ha benyttet meg av flere muligheter mens jeg bodde i England, prøvd å få et større kontaktnettverk i London f.eks, eller gått mer i retning av animasjon. Ikke for seint ennå.

Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på?

Jeg har alltid hatt sans for blyanten, for den er så anvendelig å bruke og lett å ha med seg. Lenge eksperimenterte jeg med maling og teksturer, men blyanten har alltid ligget i bakgrunnen. Det er noe fysisk, møkkete og fint med den, og så hører den på meg på en måte. I tre måneder var jeg utvekslingsstudent i Lisboa, og der jobber jeg utelukkende med grafikk, noe som hører innunder blyantfamilien. En herlig tid.

Hvordan var det å komme ut fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?

Det var vanskelig. Jeg skjønte fort at jeg måtte tilpasse meg for å få jobber, siden jeg hadde en litt rar og dyster stil. Typiske tilbakemeldinger fra kunder var; stilig, men det passer ikke helt inn hos oss. Må det være så mørkt? Jeg har jobbet mye med å få til et friskere og mer salgbart uttrykk, uten å miste det som var typisk meg. Jeg måtte lenge ha en annen jobb ved siden av.

Hva eller hvem inspirerer deg i dag?

Jeg blir inspirert av helt vanlige ting. Bøker jeg leser, store oppfinnere, dyktige tegnere som Simon Bisley. Ting jeg synes er rart, eller burde være på en annen måte. Det er nok særlig bøker jeg blir inspirert av, forfattere som evner å blande ytterpunkter, og som får det til å balansere. Som kan sammenflette et mylder av små historier, men som likevel klarer å ha en tydelig rød trå. Forfatter John Aivide Lindquist; svært makaber men følsom og var. Jostein Gårder er et forbilde. Han skriver på den måten jeg ønsker å illustrere.

Noen tanker om ”morgendagens illustrasjon”?

Vi har spennende tider i møte. Jeg er helt sikker på at det blir større behov for illustrasjoner i fremtiden, og jeg gleder meg til å være med å oppdage/utvikle stadig nye plattformer og bruksområder. Også håper jeg at vi slutter å kalle oss illustratører, og finner på en annen tittel. Instruktør i hva da? blir jeg stadig spurt om.

ARBEIDSMETODER:

I enkelte oppdrag bruker jeg svært mye tid på research, særlig hvis jeg skal illustrere en slagscene eller noe historisk, noe som må være riktig. Da må jeg bruke mange fotoreferanser. Jeg skisser en del, men har jeg funnet en idè som funker, jobber jeg med den. Jeg prøver å unngå å gi kunden mer en ett forslag om gangen, for da ender jeg alltid opp med å lage en mellomting av disse.

Det går mye i photoshop, og det er bra tidsmessig. Jeg elsker det at jeg kan bruke ting om igjen, at den hunden nederst i venstre hjørne, som kunden ikke ville ha, den kan jeg bruke til noe annet. Kanskje til og med flere ganger. Giclèetrykk har jeg solgt litt av. Det er en genial idè hvis man kan lage noe raskt, og selge det dyrt til mange. Det er slike ting de lærer på BI.

Fortell om prosjekter du har jobbet med som du føler reprensenterer deg.

”Blücher synker” er en faktaløve fra Cappelen Damm, skrevet av Axel Hellstenius. Slike jobber er en drøm å holde på med, men krever mye research.

”Stakkars lille hjerte” er en egenforfattet billedbok som kommer ut på Cappelen Damm til våren. Dette er et prosjekt som jeg har jobbet med lenge og som betyr mye for meg. Første bok der jeg står for både tekst, illustrasjoner og design.

Noe du vil si - eller fortelle om det å være illustratør?

Jeg tror man blir en bedre illustratør hvis man ikke bruker all våken tid på illustrasjon. Man må jobbe mye, men det er viktig å oppleve andre ting også. Fysisk aktivitet, drikke mye vann. Også må man ikke fokusere på hvor fælt man har det og hvor dårlige forlagene betaler. Man må ha det litt fint.

Grafill Illustrasjon intervjuer Trond Bredesen

2010-11-13T04:41:00.000-08:00

Litt om Trond:

Trond Bredesen, født 1956, og er opprinnelig fra Drammen. Jobbet som illustratør siden 1983 og hos jobbfellesskapet Illustratørene siden 1988 og flyttet til Oslo i 1989.
Gift og har to voksne gutter.

www.illustratorene.no

Bilde av verksted og Illustratørene 2010: Ingvild Olsen Ashurst, Trond, Hilde Hodnefjeld, Trude Tjensvold og Elisabeth Moseng. Bak: Harald Kolstad og Lars Tothammer.

Noen kunder:
Aschehoug, Gyldendal, Mangschou, Samlaget, Freia, Designhouse, Brandhouse, Bates, Try, DDBO, Scandinavian Design Group

Prosjekter som du er spesielt stolt av og som representerer deg?
Melkekartongene for Tine i 1992 og serien Kunstdetektivene har hatt stor betydning. Oppdraget med melkekartongene fikk jeg av Christensen/Lund (som i dag er to firmaer, Designhouse og Brandhouse). De jobber nesten utelukkende med pakninger og ”branding” og i etterkant av melkekartongene laget jeg også illustrasjoner til yoghurtbegre, ost- og skinkepakninger og øl- og brusetiketter. Et tyvetalls produkter i matvarehyllene hadde mine illustrasjoner. Det var godt betalte jobber og ikke minst ga det mye presseomtale og pris i Gullblyanten. Jeg blir fortsatt forbundet med melkekartongene, selv om det er 18 år siden.

Kunstdetektivene er gjennomillustrerte bøker for barn og ungdom. De er skrevet av Bjørn Sortland og utgitt på Aschehoug. Serien teller nå 11 bøker og den siste, Stavangermysteriet, kom ut i oktober 2010. Krevende, men morsomt å jobbe med Bjørn som er genuint opptatt av vårt fag, plukker selv ut illustratører til bøkene sine og samarbeider kun med de beste. Lars Elling, Fam Ekman, Hilde Kramer, Øyvind Torseter og Marvin Halleraker for å nevne noen, så jeg er i godt selskap.

Jeg vil også nevne profilillustrasjon, menyer og plakater for den landsdekkende pizzakjeden Dolly Dimple. Reklamebyrået var DDBO. Jeg kom tidlig inn i redesign-prosessen og skapte selve Dolly Dimple(som faktisk har eksistert) og hennes sirkus/freak-univers i nostalgisk 30-talls stil.

De tre nevnte oppdragene er på mange måter drømmejobber. Jeg var med helt fra starten, fikk bestemme uttrykket i samarbeid med designer, forfatter og AD og alle jobbene gir god oppmerksomhet. Det skal en ikke kimse av.

Hvilke type illustratør er du?
Jeg kan vel kalle meg en klassisk illustratør som trives med å jobbe på bestilling og med flere stilarter og uttrykk. Det er sjelden jeg gjør to jobber etter hverandre i samme teknikk og uttrykk.

Hva er ditt spesialområde innen illustrasjon?
Da jeg startet var det mest reklame og pakninger. Nå jobber jeg stadig mer med bokillustrasjon, også skolebøker. Var med på tre utgaver av Samlagets storsatsing ”God i ord”, og jeg holder på med en tredje bolk med religionshistorieillustrasjoner for Høyskoleforlaget. Honorarene er lave, men jeg får ofte ti-tyve illustrasjoner i slengen, og siden jeg står fritt mht. uttrykk kan det være ganske gøy. Når det gjelder økonomi og skolebøker, så er det viktig at kunden vet og får hva de betaler for. Helsider og kvartsider, farger og sort/hvitt tar like lang tid. Det er motivet og detaljene som avgjør hva en illustrasjon skal koste. Her må en forhandle ved hvert oppdrag.

Hva brenner du for?
Jeg synes det er viktig å støtte opp om Grafill, som har betydd og betyr mye for faget. Det er viktig å delta på utstillinger og konkurranser. Både for faget og for en selv. Og så har jeg, utfra egen erfaring, stor tro på at det er smart å jobbe sammen med noen. Det er et større press for å gå på jobben, en får faglig input og korrektur, en kan markedsføre seg sammen og gjøre større jobber i fellesskap.

Illustratørene har vært essensielt for meg. Det var en sterk gjeng Niels Hartmann og Kristin Stephansen-Smith trommet sammen i 1988. Harald Nordberg, Sarah Rosenbaum, M. M. Malvin, Janniche Engelsen, Kjell Midthun og jeg. Og så kom Stein Løken, Helge Stiland, Elisabeth Moseng, Trude Tjensvold, Marit Jørgensen, Chris Sharp, Anne Kristin Hagesæther, Inger Lise Belsvik, Liv Andrea Mosdøl, Justyna Nyka, Berit Krüger-Johnsen, Anne Kari Ødegaard, Caroline Glicksman pluss designfirmaene Heidi Aspli, Ashley Booth og Zoot som leide av oss og illustratører som var innom for kortere perioder. Fantastisk!

Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?
Har tegnet så lenge jeg kan huske. På skolen tegnet jeg karikaturer av lærerne og fulgte vel ikke så godt med i kjedelige timer. Det måtte bli et yrke hvor jeg kunne forme noe, arkitekt, gullsmed, gartner eller konditor!

UTDANNELSE

Fortell om din bakgrunn (skole/hvor har du jobbet og med hva?)

1-årig tegnelinje på Formingslærerskolen på Notodden (som det het den gang).
Hovedfag i Visuell Kommunikasjon ved Fachhochschule Münster, Tyskland. Har aldri hatt lønningspose bortsett fra sommerjobber. I feriene malte jeg kulisser for fotograf Arild Sønstrød i Drammen og var med som kunstner/klovn når han holdt foredrag på seminarer. Jeg solgte også en del grafikk som jeg laget på skolen. Etter skolen begynte jeg som illustratør med en gang.

Forventninger og fremtidsdrømmer fra studietiden?

Utdanningen var mer kunstnerisk, og jeg hadde vel sett for meg at jeg kom til å jobbe litt friere og med mer ren billedkunst. Men jeg har overlevd som illustratør i 27 år, har bra med oppdrag og har ikke vært nødt til å ta andre jobber på si, så jeg synes absolutt at drømmene har gått i oppfyllelse.

Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på?

Prøvde å løsrive meg fra min nøyaktige, klassiske tegnestil. Tegnet med grove redskaper, pinner og børster osv.

Hvordan var det å komme fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?

Jeg var kjempeheldig. Hadde kamerater i reklamebyrået Andersen og Holter i Drammen og lånte gratis arbeidsplass i flere år mot at jeg jobbet litt billigere for dem. De første oppdragene var sprittusj-skisser og etter noen måneder en plakat for Den Norske Opera, som var en av byråets kunder. Fikk etter hvert oppdrag for Oslobyråer, og virkelig moro ble det da jeg begynte hos Illustratørene i 1988. Fikk ellers mange fine jobber i Drammen siden det bare var to illustratører i byen. Bl. a. malte jeg butikkskilt, kulisser og dekorerte restauranter og kaféer, noe jeg gjerne skulle gjort mer av. Gøy å male stort.

INSPIRASJON

Jeg liker ikke ordet inspirasjon som kilde til arbeidslyst. Det høres ut som noe en sitter og venter på og som faller ned fra himmelen en vakker dag hvis du er heldig. Nei, det handler om å gå på jobben. Noen dager er en mer effektiv og dyktig enn andre dager. En må være skjerpet.

Ellers kan alt jeg ser rundt meg bidra til en idé og et bilde. Et bilde i avisa, løv på bakken, en dramatisk himmel, hva som helst. Jeg er nostalgisk, både når det gjelder illustrasjon og musikk. Og da mener jeg ikke 70- og 80-tallet, men 1900-45. En formmessig sterk periode hvor både billedkunstnere, designere, arkitekter og musikere laget suverene ting som fremstår som like sterke i dag.

Av hvem? Gamle og store helter fra før?
All stor kunst til alle tider. Hulemalerier og helleristninger er knalltøft, kirkekunst fra middelalderen, helgenbilder og statuer, hinsides! Impresjonistene, Munch, Schiele, Kokoschka og gruppen fra utstillingen ”Die Entartete Kunst”. Svært viktig er også Andy Warhol. Se bare på hvordan vi jobber i photoshop. Bakgrunn og strukturer i bunnen og flere lag med streker oppå, akkurat som et silketrykk.

Jeg prøver å følge med på illustrasjonsscenen, i Norge og ikke minst Frankrike. Og Wolf Erlbruch som alle kopierer eller lar seg inspirere av. Jeg har også laget min Erlbruch-pastisj.

Vi har en rik flora av dyktige norske illustratører, Finn Graff som sjefstegner sammen med hele gjengen av de gode, prisvinnende folka. Jeg ser mye på Marvin Halleraker for tida. Vakre, forseggjorte Photoshop-illustrasjoner som samtidig har en skisseaktig friskhet i behold. Jeg vet hvordan han jobber, men skjønner likevel ikke hvordan han får det til. Og jeg abonnerer på Dagsavisen, så jeg gleder meg over Siri Dokkens tegninger i postkassa hver morgen. Og mine eks- og nåværende kolleger hos Illustratørene betyr mye.

Noen tanker om ”morgendagens illustrasjon”?

Mange er redd for at internett, web, lesebrett, digibøker osv. skal redusere behovet for illustrasjon, men det er etter min mening ingenting som tyder det, kun motene skifter. Vi har vært gjennom en periode med mye foto bl.a. i reklame, men nå er illustrasjon, animasjon og ikke minst blyanttegning i vinden. Det hele er en runddans, akkurat som klesmoten.

ARBEIDSMETODER

Hvordan jobber du med et oppdrag?

Jeg begynner å tegne så fort jeg har fått manus og briefing, for å få tak på tekst og motiver. Så kan jeg legge det bort en stund. Og jeg tegner skisser, alltid og ofte for mange. Alle ideer må ned på papiret, og jeg må passe på å ikke sende kunden for mange å velge mellom. Ofte er det den første ideen som er den beste.

Da mener jeg ikke at det feil med nitide detaljer, men hvis en illustrasjon er overarbeidet er den tegnet i hjel. ”Du må lære å stoppe, Herr Bredesen!” sa professoren min på skolen. ”-tegningen var bedre i går”. Et viktig poeng!

Jeg er svært grundig, og siden jeg er glad i å tegne og pirke med blyant, kjemper jeg hele tiden for å komme ut av nettopp det for bl.a. ikke å bli sidrompa. Min klassiske tegneutdannelse fører til at jeg er altfor opptatt av at alt skal se riktig ut. Alt kan ikke bli like spennende, men jeg prøver å aldri levere en dårlig illustrasjon. For eksempel lever bøker videre og blir sett i årevis framover. En dårlig bok blir du ikke kvitt.

Hvordan organiserer du tiden din?

”Kontorarbeid” om morgenen og sitter ellers klistret til stolen til fem-seks. Jobber selvfølgelig helger og kvelder også når jeg må. Altså helt vanlig, eller?

Hvordan jobber du med research?

Varierer med oppdragene. Det meste finner en jo på nettet i dag, mens for enkelte jobber må en ut i felten. Bl.a. er det et poeng i Kunstdetektivene at enten forfatteren eller jeg har vært på ”åstedet”. Små detaljer og observasjoner er viktig for troverdigheten i historien. For å få den siste, Stavangermysteriet, til å henge på greip fikk Bjørn ordnet et opphold for oss på en oljeplattform siden mye av handlingen foregår på en nedlagt Ekofisk plattform.

Jobber du med skisser? Eksperimenterer du med teknikk?

Hele tiden. Det har blitt vel mye Photoshop i det siste, men på skisse/strekstadiet prøver jeg å bruke forskjellig tegne- og maleverktøy. Photoshop gir jo også stort rom for variasjon, for all del, blir aldri utlært.

PROSJEKTER

Dine tanker om ”det ”ideelle prosjekt” eller oppdrag?

Det ideelle oppdrag eller prosjekt er det jeg trives med å utføre og det jeg lykkes med – ganske enkelt. En tenker gjerne på jobber med god tid til å eksperimentere og økonomisk ramme som gjør det mulig å holde på litt. Men samtidig kan spreke ting oppstå når tidsfristen er kort og rammene trange også.

Situasjoner hvor en tvinger seg selv til å jobbe fort og spontant. Det viktige er at jeg ”føler noe for"/har en tilknytning til jobben. For eksempel kan en festinvitasjon til en venn (eller meg selv) eller egenreklame i form av for eksempel julekort bli fint. Det er ubetalte jobber, men du ”gjør hva du vil” som det heter og nærheten og det personlige i det kan ofte gi tøffe resultater.

Jeg har selv hatt suksess – bl.a. med flere Visuelt-priser – med mine julekort. Jeg lager humoristiske nisseselvportretter som jeg trykker selv med stempler som jeg bestiller hos Stempelleverandøren i Oslo. Kunder, kolleger og venner får da en signert original (kalles blokktrykk) som julehilsen.

EGNE TANKER

Noe du vil si - eller fortelle om det å være illustratør?

(Egen filosofi om å være illustratør, realiteter, tanker og idéer.)

Jeg sier som Wolf Erlbruch: ”Follow your song!” Altså gjør det som ligger for deg og som du er god til. Selv om reklameillustratører ofte må imitere stilarter, er det bra å utvikle noe som er din greie. Vi synes alltid at det andre gjør er best, det må en prøve å legge til side. Jeg snakker av erfaring. Jeg lager sjelden to jobber etter hverandre i samme stil. Jeg plukker litt herfra og derfra og lar meg inspirere av alt og alle, men resultatet blir forhåpentligvis likevel noe som er mitt.

Ellers er det viktig å levere bra jobber selvfølgelig. Hvis ikke kundene er fornøyd kommer de ikke tilbake. Hvert oppdrag er viktig. Det er bedre å jobbe en natt eller helg ekstra enn å levere noe som er halvveis. Ikke sitt og vent på jobber, men kontakt de du vil jobbe for, evt. lag egne prosjekter, tenk serier, det er suverent! Og som nevnt til det kjedsommelige: Det handler om å bli lagt merke til og husket. Og når det gjelder deltagelse i fagmiljøet må jeg ta med at bransjen er full av utrolig generøse og hyggelige kolleger. Ære være alle sammen! Hvis jeg gratulerer Svein Nyhus med en pris f.eks., switcher han straks over til å skryte av meg, og så går han hjem og legger ut et bilde av den siste boka jeg eller en annen kollega har laget på facebook. Ikke mange fagmiljøer som har det sånn!

Og til slutt: Opprett flere konti i banken. Ikke bland firma- og privatkonto og ikke bruk skattepengene til annet enn skatt. Jeg høres kanskje ut som en gammel gubbe, men mange freelancere har store gjelds- og skatteproblemer pga. økonomisk rot. Og det dreper arbeidslysten fullstendig, så derfor!

www.illustratorene.no

Grafill Illustrasjon takker Trond for flott intervju!

Grafill Illustrasjon intervjuer Hilde Kramer

2010-08-06T15:18:00.000-07:00

Litt om Hilde:

Bor i Fet kommune i Akershus sammen med mann og barn. Utdannet illustratør fra SHKS i Oslo, og animatør fra Krakow i Polen. Har jobbet som illustratør siden 1985 og har illustrert en rekke bøker.

http://hildekramer.blogspot.com/

Hvor Hilde jobber?

Arbeider hjemme. Kontor på ca 12 kvm der digitalisering setter flere og flere spor. I tillegg et hus i hagen der jeg arbeider med maling, grafikk, tegning. Og et lysthus som er min mentale lekestue.

Kontoret: Lite, lavt under taket, men varmt. Her jobber jeg når jeg holder på med papirklipp eller digitale bilder. I det kombinerte driv- og lysthuset har jeg en hengekøye der jeg sover på ideene.

Innenfor er det like grønt som utenfor: Tomater og pelargonia i alle former og dufter.

Bildetekst mine skatter:

Jeg trenger å ha visse gjenstander rundt meg for å trives. Vokser aldri fra klinkekuler, spilledåser, kaleidoskop osv. På bildet ser dere noen bøker som har fulgt meg i mange år.

Jeg tror den lille faktaboken 'Livet i dammen', som jeg fikk i 1969 av foreldrene mine da jeg var syk, var en viktig grunn til å ville bli illustratør.

Den lille bysten var utgangspunkt for jentene i boken Lille Pille og lille Fille i den dype skogs teater (1990). Brillene har tilhørt farmoren min.

Prosjekter som du er spesielt stolt av?

Med kråkenebb og kråkeføter, av Per Olav Kaldestad, Cappelen Damm 2010.

Det hjertet husker av Bjørn Sortland, Aschehoug 2009.

Hvor er pappa? Egen tekst Gyldendal 2008.

Er ellers glad i de fleste utgivelsene jeg har gjort.

Hvilke type illustratør er du?

Noen kaller meg kameleon... fordi tegnestilen skifter fra bok til bok. Teknikk likeså.

Men jeg er alltid der jeg vil være - og følger hjertet i alle prosjekter.

Jeg er en fortolkende illustratør. En tekst må engasjere meg, men det betyr like mye at et tøysevers som tema døden kan engasjere meg.

Jeg igangsettes av forfatterens stemme.

- hva er ditt spesialområde innen illustrasjon?

Her handler det mer om innhold enn form, siden jeg skifter teknikk og uttrykk. Jeg er opptatt av kommunikasjon med leseren, og å skape skikkelser som er levende, varme.

Jeg mener at det i hele min bibliografi finnes et bildespråk som er gjenkjennelig tross forskjellig grafisk uttrykk.

Jeg har gjort noen spredte forsøk på illustrasjonsjobber knyttet til andre områder enn bøker, men ser at jeg hører hjemme i bøkenes verden.

Dine tanker rundt din måte du jobber på? Hva brenner du for?

Jeg brenner for friheten. Holde hjertet varmt og hodet kaldt. Og for at kombinasjonen ord og bilde må leve videre etter den digitale revolusjonen. Og jeg føler meg mest hjemme i barneboklandet.

Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?

Jeg kan huske at jeg har ønsket å jobbe med bilder fra jeg kunne oppfatte meg selv som et individ tidlig i barneårene, men sikker ble jeg nok først etter studiene.

Jeg ville opprinnelig bli animatør, men praktiske begrensninger gjorde at det heller ble illustrasjon. Og jeg kjenner meg priviligert - tross de magre økonomiske rammene.

Utdannelse og bakgrunn

Fortell litt om din bakgrunn?

Jeg ville bli fyrvokter, men hadde for svake håndledd til å kunne morse!

Så ble jeg først karttegner, redaksjonsassistent, og så: 4 år med diplom KHIO (tidl SHKS) grafisk linje.

Vi var nok mindre resultatorienterte enn det jeg ser av studentarbeider nå. Det var en frustrasjon da, at vi hadde få muligheter til å få ting til å se ut som ferdige produkter. Men jeg ser også verdien i den bakgrunnen jeg har.

Men nye muligheter fascinerte meg og jeg var første student ved skolen som gjorde animasjonsfilm som diplomoppgave 1985 med egen film: Blekkhuset, en sorthvitt tegnefilm med 2500 tegninger. 'Skutt' av Gro Strøm til video og med musikk av Terje Winther.

Polen og animasjon

Deretter til Krakow i Polen der jeg tok et år på kunstakademiet med fordypning på animasjonsfilm. Professoren der, Jerzy Kucia var en autoritet innen internasjonal animasjon.

På den tiden var de materielle forholdene svært mange, dvs ingen sultet, men det var et knapt mat- og utstyrsoppbud. Vi måtte være oppfinnsomme på hvordan vi skulle realisere filmene våre. Denne kreative utfordringen virket ansporende: Mange gjorde fantastiske ting.

Min film var basert på egen tegneserie, 'Flukt' fra antologien Kåmiks (Cappelen 1988).

Vi hadde 16mm film sorthvitt film og avansert kamera/bord som gjorde det mulig å filme i multiplan. Jeg arbeidet i cutout, malte under kamera - kort sagt testet ut muligheter i mediet. Filmen ble framkalt og klippet i Warszawa samme dag som jeg reiste hjem til Norge. Den ligger på loftet - og jeg har aldri fått sett den ferdig!

Deretter fulgte 25 år med interessante og oppslukende år som illustratør.

Kulturskolen

De siste årene har jeg i tillegg til å illustrere arbeidet med tegneundervisning og animasjon i kulturskolen i Fet. Og videreutdannet med med Kreativ kommunikasjon, et videreutdanningstilbud ved Høyskolen i Akershus som kombinerer yrkespedagogikk og kreativitetsutvikling. Jeg arbeider videre innen dette feltet.

Forventninger og fremtidsdrømmer fra studietiden?

Å kunne leve av å illustrere, gjøre selvstendige utgivelser. Det ble raskt mulig, men drømmen innebar også en forestilling om at hardt arbeid ville gi stabil arbeidstilgang.

Jeg ser nå 25 år senere, at det er en kurve mange illustratører opplever, med god arbeidstilgang og priser i konkurranser de første årene etter studiene, og deretter må man kjempe hardt og fornye seg dersom man vil bli i markedet.

Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på?

Øverst til venstre: Pirkete blyanttegning er en svakhet jeg har hatt så lenge jeg husker - og som jeg stadig prøver å frigjøre meg fra. Men sporene etter å ha vært utdannet karttegner som 18-åring sitter i.

Nederst til venstre: Fra studietur til London. Fast besluttet på å tegne som Hockney i hans tidlige periode.

Til høyre: Fra storyboard til animasjonsfilmen 'Blekkhuset' Og blyanten er en påminnelse jeg har beholdt gjennom hele yrkeskarrieren.

To sider fra SHKS som har formet meg:

Skrifttimene hos Jan Pahle som like mye handlet om etikk, filosofi rundt det å skape som å arbeide med form og typografi.

Og akttegning. Jeg mener det er forfeilet fagpolitikk å fjerne de klassiske fagene i kunsthøyskolene.

Jeg har de siste årene arbeidet med hvordan hjernen utvikles av sanseorientering, og ser at det å tegne akt og croquis, modellere i leire, sette blysats bokstav for bokstav gir en formsikkerhet som man ikke kan oppnå ved å jobbe utelukkende digitalt.

Kombinasjonen av samspill mellom fingre, øyne og hjerne er avsetter et indre 'spor' som blir referanser man kan bruke som et indre bibliotek, en viktig ressurs for videre arbeid etter studiene når man ikke har tilgang på modell og andre ressurser en høyskole kan gi.

Ny hjerneforskning ved NTNU viser at 'minnekart' dannes i hjernen. Disse minnekartene orienterer vi oss etter. Jeg er likevel åpen for nye arbeidsmetoder, og følger interessert med på nye former for design- og bildeframstillling.

Hvordan var det å komme fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?

Jeg hadde abstines etter skolen... ideelt sett ville jeg gjerne fortsette å være i en utviklingssituasjon resten av livet. Bolognamodellen med bachelor/master kom mange år senere, dessverre.

Arbeidsfellesskapet

Men sammen med studiekamerater dannet vi det første arbeidsfellesskapet for illustratører. Vi kalte oss AD HOC.

I et par år arbeidet vi sammen i Sofiesgate, og det var en viktig fase der vi kunne diskutere oppdrag, prising, konflikter med kunder osv.

Senere har jeg jobbet alene. Det er et dilemma: Jeg trenger ro og konsentrasjon for å arbeide, men savner alle de positive sidene et arbeidsfelleskap gir.

Inspirasjon og gamle helter

Hvordan blir du inspirert?

Av alt! En vanndråpe på et blad. En snegls ferd over en motorvei. Musikk i alle genre. Og ikke minst - av hagen min. Hagearbeid er beste terapi og forebyggende medisin mot utbrenthet. Å se lyset vandre mellom blader, følge med på fuglelivet, mate rumpetroll i dammen, klappe katten.

Av hvem? Gamle og store helter fra før?

Hokusai now and forever. David Hockney. Degas. Toulouse-Lautrec. Brad Holland. Franquin. Finn Graff. Binette Schroeder. Maurice Sendak.

Hva eller hvem inspirerer deg idag?

Japanerne, gamle mestere og mangakunstnere i dag. Matisse. Alexander Calder. Wolf Erlbruch. Anonyme grafittikunstnere. Elevene mine i kulturskolen.

Noen tanker om morgendagens illustrasjon?

Nye medier som e-bøker vil sikkert frambringe nye uttrykk.

Er spent på å se. Håper at illustrasjon i større grad forløses og anerkjennes som selvstendig kunstuttrykk.

Arbeidsmetoder og oppdrag

Hvordan jobber du med et oppdrag?

De første linjene i et manus pleier å gi nøkkelen til hvorvidt det er et prosjekt jeg skal begi meg inn i. Dannes det bilder i hodet? Kjenner jeg meg nysgjerring på/tiltrukket/provosert/frastøtt av teksten?

Hvordan organiserer du tiden din?

Lesefase, isolering. Innledende skisser. Eventuelt en inngående researchfase.

Utprøving av teknikker. Gjerne en feilslått fase, der jeg etter fire, fem originaler innser jeg er på villspor og endrer teknikk radikalt. Kanskje også fortellermåte.

Hvordan jobber du med research?

Avhengig av oppdraget - feks Frida Kahloboken Det hjertet husker der jeg reiste til Mexico, intervjuet folk, besøkte hjemmet hennes osv. Likevel var det de tingene jeg hadde funnet på nettet som ble viktigst.

Ti år tidligere arbeidet jeg med en jødisk myte, Golem, der jeg dro til Praha. Jeg hadde en konsulent for å sikre at de jødiske tradisjonene skulle skildres korrekt. Likevel gjorde jeg en fatal feil - Golems tegn i pannen er skrevet feil vei, en forglemmelse som skyldtes at vi ikke hadde barnehageplass. Jeg stod og vugget barnevogn og tørket akrylbilder med hårføner og hadde kanskje 30 minutter om dagen til å lage bildene.

Et mareritt.

I den siste boken min, der fuglene skildres i dikt lette jeg fortvilet etter to fugler på nettet: Bergskvetten og Myrspringaren. Trodde kanskje Per Olav Kaldestad hadde brukt nynorske artsnavn, men fuglene viste seg å være hans egne oppfinnelser.

Noen ritualer?

Søvnen er et viktig arbeidsredskap. Leser ofte et manus og legger meg og sover umiddelbart etterpå. Drømmene bearbeider stoffet, gjør det til mitt.

Jobber du med skisser? Hvordan integrerer du skisser inn i arbeidene dine?

I Merete Morken Andersens fire små bøker på Gyldendal arbeidet jeg mye med karakterframstilling. Fire forskjellige dyr, fire forskjellige karakterer.

Å finne balansen mellom det som fortsetter å være et dyr, og nok menneskelige egenskaper til å gi identifikasjon. Animasjonserfaring har gitt meg interesse for tredimensjonal form, så jeg tegner ofte en karakter fra mange vinkler for å vite hvordan den ser ut fra alle kanter.

De senere bøkene mine er en kombinasjon av skisser, papirklipp og digital bildeframstilling. Skissen ligger integrert i det ferdige bildet.

Eksprementerer du med teknikk? Eller med nye medier og nye måter å jobbe på?

Alt. Hele tiden.

Bruker du mye tid på å utvikle den tekniske delen av illustrasjone din? Hvordan?

Studerer kunstnere jeg respekterer og forsøker å lære av dem, enten det er klassisk teknikk eller noe jeg ikke har sett før.

Jeg pendler ofte mellom ekstreme kontraster: Kanskje gjør jeg sarte små blyanttegninger i en bok, og neste er store digitale collager der fargene smeller sammen.

Jeg går lei om jeg arbeider i samme spor hele tiden.

Utforskning av teknikk er en stor ansporing.

Prosjekter og noen eksempler

Dine tanker om ”det ”ideelle prosjekt” eller oppdrag?

Samarbeidsparter som er åpne, trygge og frie. Som gir frihet til å eksperimentere og uttrykke nytt. Økonomiske rammer som gjør at prosjektet løftes ut av det trivielle. Vilje til dialog og utvikling hos alle impliserte. Og muligheten til å lære noe av prosessen.

Boken De hellige tre narrer kom ut første gang i 1996 på Gyldendal, tekst Tor Åge Bringsværd.

Bildene er malt på lerret i akryl 50 x 70 cm. En lerretsrull ble rullet ut på gulvet, så arbeidet jeg med å sprute på maling, a det renne, lasere. Så ble det klippet opp i riktige formater og bearbeidet videre. Uten å ha et atelier (som jeg hadde da) kunne jeg ikke ha laget de bakgrunnene som betyr så mye for bokens visuelle uttrykk.

Flinke fuglen Fies lille flyttebok, med tekst av Merete Norken Andersen (Gyldendal 2007) er en av fire bøker der jeg arbeidet med å skape et seriepreg, og å utvikle separate karakterer til hver bok.

Hva gjør en trekkfugl med samlemani når høsten nærmer seg? Å frigjøre seg fra tingene er fuglen Fies store dilemma. Blyant og pastell på lyst grått ingrespapir.

Hvor er pappa?, med egen tekst, Gyldendal 2008.

En papircollasje der himlene ble skapt med utgangspunkt i hvilke ingrespapirer jeg fikk tak i. Jeg ville studere hvordan mørket faller på midtvinters, hvordan et snøfall innledes og utvikles. Og hvert tablå er kombinasjonen av et dyreportrett og jentas vandring i landskapet. Mer kan leses på dette innlegget på bloggen min.

Det hjertet husker (Oppslag 8) tekst av Bjørn Sortland, Aschehoug 2009.

Første boken der jeg jobbet mer eller mindre digitalt gjennom hele prosessen.

På bloggen min har jeg flere innlegg om arbeidet med boka.

www.hildekramer.blogspot.com

…

Grafill Illustrasjon takker Hilde så mye for at hun tok seg tiden for å fortelle oss litt om livet som illustratør!